Denne kjolen fant jeg på en amerikansk side på Facebook. I utgangspunktet var den laget i blå med hvite prikker, og fotografert på Hawaii. Jeg som elsker prikker, falt med en gang! Mønsteret MÅTTE jeg bare ha. Lite visste jeg at det ville gå med fire yard (ca 3, 6 meter) til herligheten. Da ble ikke stoffutvalget så stort. Jeg fant det jeg hadde fire meter av, og til slutt falt valget på dette flotte stoffet.
Mønsteret i seg selv er ikke veldig vanskelig, men jeg anbefaler likevel at man har sydd en del før. Det er mye stoff på en gang, og stor nøyaktighet. Kjolen var veldig morsom å sy! Og jeg brukte mellom fem og seks timer på den første.
Annika var i kjolehimmelen da hun fikk se kjolen. Den satt som et skudd! Og det ble fort både hennes og min favoritt.
Når man har flere jenter, så er det klart at det alltid vil stå en på sidelinjen og vente når mamma syr kjoler. Alma likte også kjolen til Annika, og ønsket seg en selv. Det var tomt for Annikas blomsterstoff, men Alma fikk selv velge fra stoffhyllene. Valget hennes falt på Rødhette, mens jeg ville ha med det petrol-prikkete for å bryte av. Hun var ikke spesielt fornøyd med valget med en gang, men det gikk fort over.
Denne kjolen brukte ikke like mye stoff som Annikas kjole. Men jeg tror det ble rundt 2,5 meter likevel. Kjole nummer to går alltid fortere å sy også, så Alma fikk ny kjole samme dag som Annika. Jubel i heimen!
Begge jentene mine hadde på seg de flotte kjolene, da P4 var i Sandefjord med jubileumsturen sin. For meg som mamma og syerske så var det beste med dagen at selveste Lise Karlsnes skrøt av kjolene jeg hadde sydd. Det var veldig stas! For Annika var det beste da hun vant en mini iPad. Hurra for en flott dag!